Når en er sykemeldt og sitter hjemme og kjeder seg, får en et par smårare ideer. Ihvertfall jeg !

1)
Det går ikke an å få et fleece-teppe “mindre elektrisk” av å håpe på at det er som et batteri. Det blir IKKE “utlada” av å ligge ute i frosta!

2)
Det er veldig dumt å åpne en God Morgen youghurt i følgende rekkefølge: Lokk, müsli, skjei. Dette fører til altfor mye søl!

3)
Det hjelper ikke mye på stress å sitte oppe til langt på natt og “slappe av”…

4)
Å lage riskrem med 2 liter grøt og 3dl fløte er veldig dumt når en er 1 voksen og ett barn! (jepp! da blir riskremen sur etterhvert…)

5)
Til og med de dårligste filmene på TV2 filmkanalen blir bra!

Vurdert til: av 37 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Helt fra før jul begynte jeg å oppleve det som har fortonet seg som plagsomt  i det siste. Egentlig ikke noen overraskelse, da det er det samme HVERT år… Kirkekonsert, julekonsert, julegudstjeneste, jesus meg her og jesus meg der. Og innimellom alt dette her, en haug med kjøpepress! I tillegg kunne jeg lese et leserinnlegg i lokalavisa om at Human-etikere ikke har rett til å feire jul, fordi det er en kristen høytid, og dermed strengt forbudt å delta i dersom en ikke tror på hvert et ord som står i bibelen.. Midt i alt dette tullet begynte jeg å tenke på alt rart jeg forbinder med kirken.. Du får automatisk brev med datoer for en "selvfølgelig" barnedåp, ett år etter det får du brev om å få delta på det såkalte ettårs jubileet for dåpen, og når ungene er 4 år, så skal de tvinges til å sitte på de steinharde kirkebenkene og få treflis i rævva mens de venter på en bok på ca 15 sider.
For å ikke snakke om alt det tullet du får prenta inn allerede i skolen (og i enkelte barnehager) om alt som står der. Gamle damer på nærmere 100 år får barn, jesus gikk på vannet (duuuuh, gjør jeg også hver vinter!!! ), vann til vin (japp, har gjort det også jeg!), og elsk din neste, og ikke pul før du er 30 år og godt gift. Ærlig talt…
Jeg har nå kommet frem til at hele kristendommen er funnet opp til fordel for de som ikke er i stand til å tenke for seg selv og som trenger et fantasifoster til å diktere seg.

Dette passer ikke meg, så jeg melder meg ut! Melder meg ut av statskjerka, og redder unga mine fra lidelsen av å gå i kirken hver gang skolen har bestemt det, og gir samtidig finger’n til den smartingen som skrev innlegget i avisen om at Human-etikere ikke HAR LOV til å feire jul. For hva gjør jeg nå? Jo, jeg melder meg inn i Human-Etisk Forbund! 

Vurdert til: av 52 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De virkelig store problemene startet ikke før vi fikk barn… Mitt første svangerskap, og alt det som følger med det. Kvalme, "diller", slapphet, trøtthet, og rett og slett det å være utav stand til å gjøre noe som helst annet enn å ligge å sove eller se på TV. Det virket ganske uproblematisk til å begynne med, og han var til og med oppofrende når det gjaldt å hjelpe til. Syntes så synd på meg for at jeg var dårlig og alt det der. SA HAN ihvertfall. Det tok slutt når jeg var kommet til 5. mnd det… Når jeg sluttet å kaste opp. Selvsagt var jeg slapp fremdeles da, jeg hadde jo ikke fått i meg noe mat i vettig mengde på flere mnd. Ikke noe variert heller, med tanke på at dietten min begrenset seg til lakrits, yoghurt, og juice. Alt annet kom jo opp igjen med en gang … Så jeg var nå i en rekonvalesens-periode. Men når oppkastet sluttet, sluttet også hjelpen. Da skulle den vordende far ha belønningen sin! Som bestod i å fyke ut av døra med en gang han stod opp, og være ute i timesvis. Komme hjem, forlange mat, for så å forsvinne ut igjen. En telefon i ny og ne uten noe særlig å fortelle eller noen ting å gi beskjed om. Bare mas og forstyrrelser. Jeg var i tillegg slapp fremdeles, og huset fløt over. Jeg skjemtes over å få besøk, kunne ikke fordra det!
Og når jeg var kommet inn i den 6. mnd var jeg bedre i form, men allerede så svær og klumsete at jeg hadde problemer med å gjøre noe som helst. Og der begynte han å komme hjem inn i mellom… For å selv sitte å se på TV og glo, slik at jeg skulle varte ham opp osv. Jeg stod alene. Igjen. med en som kranglet mer enn han gjorde godt. En som kun tenkte på seg selv og ikke den høygravide, hormonelle samboeren som hadde problemer med å reise seg opp på egen hånd…

Kjempefin periode….. 

Vurdert til: av 40 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det startet som alle andre forhold. En blir forelsket og er villig til å se fornuft i det mest bisarre og idiotiske. En er kun i stand til å se den andres positive sider. Og en tror at den oppmerksomheten en blir vist kommer til å vare evig. Sånn hadde jeg det. Det første halvåret. Min eks-psykopat viste seg fra sin absolutt beste side. Han kom med blomster bare fordi han fikk lyst, han møtte opp på jobb med en smurt baguette fordi han tenkte at det kunne bli for hektisk til å få tid til pause… Han ryddet hele leiligheten og vasket den til den skinte før jeg kom hjem fra jobb! Bare det var jo nok til at jeg trodde jeg hadde gjort et varp… Vi satt tett inntil og så på film, snakket gjennom hele natten, og la ikke merke til hvor trøtte vi var før det var gått flere timer.

Men dette forandret seg sakte men sikkert. Etter hvert ble han mer og mer opptatt av alt han ville selv. Det startet i det små. Han spurte om det var greit at han tok seg en tur ut og besøkte noen, eller han spurte om det var greit at han tok en tur til butikken mens jeg var opptatt med noe annet. Joda, helt greit d, tenkte jeg, må da vel gå an å gjøre ting separat også. Samtidig som han gjorde mer på egen hånd, så jeg mindre til disse små tingene som hadde sjarmert meg for noen mnd siden. En dag hadde han vært borte ganske lenge, og jeg var syk. Slapp og utilpass, og hadde ikke energi til å gjøre annet enn å sitte i sofaen og glo på TV. Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre når dere er syke, men når jeg er syk og blottet for energi og arbeidslyst så blir jeg rett som det er sur for ingenting. Denne dagen hadde han altså vært vekke nesten hele dagen. Da han kom hjem så fikk jeg en kvass bemerkning om at jeg ikke hadde tatt oppvasken, og ikke hadde jeg vaska klær sånn som var behov for nå. Nei, jeg er syk, svarte jeg. Jeg blir utslitt bare ved å gå på do!  Som svar fikk jeg at det var på tide at jeg også gadd å gjøre noe, og at det ikke bare var han som skulle gjøre alt her. Den syns jeg midt i feber-modusen for meg at var det frekkeste jeg hadde hørt, og satte ham på plass på et vis han garantert aldri kommer til å glemme. Jeg gjorde ham oppmerksom på at det var JEG som hadde vasket vinduer og vinduskarmer hele tiden, og at det var JEG som hadde skiftet på senga hele tiden, og at det var JEG som laget middagen hver dag, så hvor han hadde det fra at jeg ikke hadde gjort noe som helst de siste 4 mnd måtte han svare for selv. Da trakk han frem oppvasken, at det var han som hadde vasket opp hver dag, mens jeg bare hadde sittet der å glodd. Da svarte jeg som så at hvis det var oppvasken som var det store problemet så var det en idiotisk ting å henge seg opp i, for hadde han klart det før, så burde han klare det nå også hvis det var så forbanna irriterende. Han gikk ut. Gav meg den beskjeden at jeg hadde bare med å få rydda opp til han kom tilbake igjen, og da forsvant han til langt på kveld. Jeg tvang meg til å holde meg oppegående lenge nok til å ta oppvasken. Bare for å kunne få fred resten av dagen, og resten av sykdomsperioden.

Dette var vår første krangel. For en fornuftig ting å diskutere, hva? Hvem skal ta oppvasken? Han som har all verdens tid til å putre rundt på moped og leke tulling hele dagen, eller hu som ligger syk og ikke klarer å bevege seg? Uff, for et vanskelig valg!

Etter dette var det tydeligvis fritt fram for ham til å gi blankt faen i alt. Etter dette var det jeg som sto med all husvask, klesvask, oppvask, innkjøp, og til og med pakking opp og ned når vi skulle flytte. Jeg gjorde alt, han var ute og putra rundt på moped. Senere fant jeg ut at han var på besøk hos byens mest beryktede sex-forbryter. En som hadde kjøpt kaniner og satt i hagen sin for å lokke til seg 13-14 år gamle jenter.

Hvordan jeg kunne leve med han der i 3 år? Ikke vet jeg…. Men det kommer mer en annen dag, og dere får nok av ting å undre dere over…  

Vurdert til: av 52 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette står i fare for å bli et langt innlegg. Bare så dere er advart!

Jeg skal begynne med begynnelsen…
Jeg var 18, og flyttet for meg selv for første gang, og var egentlig ikke så kravstor. Ca 50 kvadrat med rar planløsning for 2000 kroner måneden. I 2002. Sier litt om standarden egentlig… Etter et par måneder i den leiligheten der, fant jeg ut at naboen som var narkoman hadde nøkler som passa til mi dør. Fant samtidig ut hvorfor jeg "rota bort ting" hele tiden også, og fant de igjen i leiligheten ved siden av som forventa… Når jeg klagde på dette fikk jeg bare beskjed om at jeg var skyld i det selv så lenge jeg la det tilgjengelig for ham! Når han i tillegg hadde knust ruta i min leilighet og tukla i sikringsskapet slik at hele huset holdt på å ta fyr, var det JEG som fikk regningen. Jeg som bodde der, og det betydde at det var min oppgave å kjøpe ny varmtvannstank og fikse det elektriske anlegget. For å si det kort: Jeg flytta derfra fort som faan, og betalte ikke husleia en gang.  Hu prøvde å sende meg regning, men jeg ba dem bare om å sjekke opp hvem som eide huset, så fikk hun problemene likevel. *humrer ondskapsfullt*

Så tar vi et lite hopp i historien. Frem til jeg ble alenemor og flyttet inn i en LITT større og bedre leilighet enn førstnevnte. Denne gangen kostet den 4000 for 80 kvadrat! wooooow… men tilbake til poenget!
De første ukene der var rolige og alt så ut til å gå på skinner. Helt til naboen under kom hjem fra ferie. Da var sjauen i gang. Brøling, skriking og hamring hele døgnet. Høy musikk både sent og tidlig. Brøling til ungene til de skrek og grein og tryglet og ba om ett eller aent… Tydeligvis hjalp det ikke å si noe til dem selv, for da ble de sure der nede og skrudde musikken sin ENDA høyre. Husverten ville ikke si noe til dem, for de kjente han jo personlig! Og så jobbet jo mannen i huset hos ham også, så da gikk det ikke an å gi dem no tilsnakk. Nei, ærlig talt, hvor frekk kunne jeg bli…
En kveld hadde jeg en liten samling. De likte ikke at det var så MANGE som trakka på gulvet over dem, så de kom opp til meg, halvfulle og kasta ølbokser i hodet på en av de som var der, og jeg ble trua med bank hvis jeg ikke slutta å være så jævla frekk at jeg klagde på dem, ordentlige familiefolka! Og som forventet så ville ikke husverten si noe på dette heller. Ikke engang etter anmeldelsen jeg leverte inn fordi mannen nede tok kvelertak på flere av gjestene fikk husverten til å åpne øynene. Da hadde jeg en uke igjen før jeg skulle betale husleia. Jeg flytta ut 3 dager etterpå. benyttet de siste dagene der etter jeg hadde vaska osv til å sette på et minianlegg på fullt og vrælte med kun for å demonstrere hvor idiotisk oppførsel det var. 

Etter dette bodde jeg i en ganske stor leilighet. Husverten har eget firma, og virket som en skikkelig fyr som skulle ha alt gjort på den rette måten. Med skikkelig kontrakt og depositum, og fullt utvaska osv. Nyoppussa til og med! Helt til nyheten om at han skulle ha leiligheten selv kom fram rett før jul. Når jeg nekta å flytte med det samme, sendte han plutselig småperverse vitser. Joda, helt normalt det egentlig, så jeg sendte noen i retur. Hadde hatt meg et par øl på kvelden for å slappe av og koble fra litt. Helt til telefonen ringte i 4 tia på natta, da var det ikke noe gøy lenger. Husverten. Drev på å masa om at han kunne komme på besøk til meg, og at det skulle bli like koslig som de i vitsene hadde det… Da fikk jeg atter en gang hastverk med å flytte, og fikk tak i leilighet i rekordfart. Fikk tak i den 4 dager senere, og flyttet inn halvannen uke etter det igjen. Ikke det at den viste seg å være bedre da… 

6000 kroner for 60 kvadrat, ikke 90 som sto i kontrakten. Og resultatet av dette leieforholdet,var akkurat som forrige: Jeg måtte ut etter 8 mnd fordi husverten trengte det selv. Denne gangen ble jeg samboer med en gang da, så det var jo fort gjort å få flytta og vaske, men vasken var visst ikke god nok. Tydeligvis skulle jeg vaske VEGGENE (!), og demontere kjøkkenvifta, og vifta på badet slik at det også skulle legges i bløt i klor ! Men utenom det var det fint nok, men likevel måtte hu leie inn vaskebyrå til å vaske alt ned. Resultatet av dette ble at jeg måtte avstå fra depositumet på 6000 kroner, og heller nøye meg med 3800 i tilgodehavende husleie.

Konklusjonen her er:
Det er ikke smart å leie! Med tanke på alt stresset og maset og diskusjonene som følge av leieforhold, er det mer forsvarlig å leie…

Vurdert til: av 39 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den følgende teksten er hentet ut fra en fagbok brukt i undervisningssammenheng, og de historiske fakta er i alle tilfeller ubestridelige. Regner med at de fleste blir LITT mer opplyste etter å ha lest dette. Datidens politikk er skremmende lik den partiet fører i dag….

Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887, og før første
verdenskrig var de allerede like store som Høyre og Venstre. Deres kampsaker
var 8 timers arbeidsdag, avskaffelse av militæret, og store samfunnsreformer.
Ordningen med flertallsvalg gjorde det umulig for Arbeiderpartiet å komme inn
på stortinget. Først i 1919 fikk partiet den muligheten, ved hjelp av forholdsvalget. Arbeiderpartiet var et
radikalt parti i europeisk sammenheng. Mye på grunn av at industrialiseringen
skjedde fort, men sent i forhold til andre. Mange i arbeiderbevegelsen ble
revet ut fra sin tilværelse som bonde eller husmann, og satt inn i forskjellige
anleggsplasser. Som følge av dette oppstod det en radikal og revolusjonær
arbeiderklasse som kjempet mot kapitalismen i Norges industrisamfunn. Andre
ting som bidrog til ønsket om forandring, var de tydelige forskjellene mellom
fattig og rik som tredde fram under krigen. Den radikale delen av
Arbeiderpartiet ble styrket av muligheten for en verdensrevolusjon. De
radikales talsmann var Martin Tranmæl,
og han satte sterkt preg på både partiet og fagbevegelsen. På rundreise i Norge
manet han arbeiderne til kamp. Han ble kjent for sin uttalelse om at
gruvearbeidere som hadde sin siste dag på jobb trengte ikke å rydde opp etter
seg, for det ville virke avskrekkende for streikebrytere som da ikke visste hva
som ventet dem når de kom til gruvene.
På landsmøtet i 1918 ble ledelsen byttet ut med de som var mer innstilte på
kamp. Tranmæl ble sekretær. DNA var nå det mest radikale sosialistpartiet i
Europa. De meldte seg inn i Komintern som hadde sitt hovedkvarter i Moskva.
Partiet fremstilte seg som revolusjonært, noe som splittet partiet. De som
ville fortsette sitt arbeide på den måten de var vant med i stortingsarbeidet,
dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti.
Striden om partiets tilknytning til Moskva fortsatte, da Komintern’s
opptaksregler sa at medlemspartiene måtte underordne seg sovjetpartiets
ledelse. Arbeiderpartiet ble ikke en av deres undersåtter i den russiske
kommunismen. Under landsmøtet i 1923 vedtok partiet å bryte med Komintern.
Oscar Torp og Einar Gerhardsen stod i spissen for at Arbeiderpartiet skulle
jobbe for en norsk kommunisme. Mindretallet dannet nå Norges Kommunistiske Parti. Stortingsgruppen ble også delt. 15
støttet DNA og 14 støttet NKP.
Fagbevegelsen merket også splittelsen i Arbeiderpartiet. Det var en vanskelig
oppgave å fremme krav i en situasjon der en måtte enes med 3 forskjellige
variasjoner av partiet. I 1927 fikk LO organisert en samlingskongress der
Arbeiderpartiet, sosialdemokratene og største delen av NKP kom til enighet om et
partiprogram, og samlet seg i ett parti. Hovedmålet deres var nå å vinne
flertallet i Stortinget og blant folket. Reformpolitikken stod i sentrum igjen.
Det var tydeligvis mange som satte pris på samlingen i partiet. NKP fikk en
oppslutning på 4 prosent ved valget i 1927, og DNA fikk en oppslutning på 37
prosent. I Aftenposten ble det oppfordret til å ikke overlate makten til
kommunistene i Arbeiderpartiet. Men de borgerlige partiene klarte ikke å komme
til enighet i arbeidet med å danne regjering, så da grep kong Håkon inn. Han gav
oppgaven med å danne regjering til Arbeiderpartiets parlamentariske leder,
Christopher Hornsrud. Kongen hadde aldri før blandet seg direkte inn i
politikken. Kongen hadde alltid fått informasjon om hvordan det gikk i
statsråd, og han skrev under på vedtak han fikk på bordet. Dette, og det faktum
at Arbeiderpartiet noen få år i forveien hadde erklært at de ikke så noen
hensikt i å sitte i regjering med mindretall og at de hadde erklært seg selv
som revolusjonære, gjorde at dette vakte stor oppsikt blant folket.
Partiets tiltredelseserklæring sa at deres oppgave var å gjennomføre et
sosialistisk samfunn i Norge. Dette skremte folket, som overførte kapitalen
over til utlandet. Hornsruds regjering satt i 2 uker. Etter det overtok Venstre
som en mindretallsregjering.
Arbeiderpartiet, og spesielt deres ungdomsorganisasjon, oppfordret til kamp mot
samfunnet slik det var. I avisen Den Røde Ungdom ble et opprop gjengitt, hvor
det stod at folk skulle gå inn i de store forretninger og ta all den mat de
trengte. De skulle villig ta sin straff, og la dette være en advarsel til de
store makthaverne. Flere av lederne havnet i fengsel for sin aggressive
virksomhet. Noe som provoserte dem veldig, var at Stortinget grep inn i
lønnsforhandlinger med tvungen lønnsnemnd, og at de vedtok flere arbeiderfiendtlige
lover. Spesielt tukthetsloven fra 1927 provoserte dem veldig. Den var rettet
mot dem som ville hindre streikebrytere i å jobbe. Det ble også vedtatt en lov
som gav fengselsstraff for de som støttet streikende ved hjelp av
pengeinnsamlinger. Myndighetene var redde for at grupper i arbeiderbevegelsen
skulle skaffe seg våpen, og derfor ble viktige deler i våpen fjernet slik at de
ble ubrukelige. Den militære etterretningen ble styrket for at de skulle kunne
holde tritt med kommunistene. Politi og militære styrker måtte også settes inn
for å beskytte streikebryterne mot angrep fra de organiserte.
I 1931 var den største arbeidskonflikten i Norsk historie. Arbeiderne krevde
kortere arbeidstid som et ledd i kampen mot arbeidsledigheten. Det ble lockout
og streiker, og konflikten varte i 24 uker. Konflikten toppet seg ved
Menstadslaget, da en gruppe uorganiserte ikke ble berørt av streiken og
lockouten. De organiserte så på disse som streikebrytere, og demonstranter
jaget og slo ned politifolk. Regjeringen reagerte med å sende krigsskip og
gardekompanier for å stabilisere opptøyene der. Denne hendelsen skapte mer
bitterhet mellom motpartene.

Vurdert til: av 40 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dette er en av de første overskriftene jeg leser når jeg setter meg ned med dagens nettutgave av VG i det jeg har skjenket oppi dagens første kaffekopp.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=198927

Det første argumentet jeg reagerer på er:
- Hvis vi mener at det bør være fri flyt av varer og tjenester, slik vi
prøver å få til gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bør det
prinsipielt også gjelde for mennesker.
HÆ? Hvor er logikken i det der? Har hun ikke forstått poenget med fri flyt av varer? Det er jo rett og slett for å gi bedre muligheter for u-landene til å få varene sine ut på det internasjonale markedet, slik at de kan tjene penger til å klare seg selv.
Konklusjon: DÅRLIG argument!

Norge trenger arbeidskraft, og ettersom andre land har overskudd på arbeidskraft, blir det en vinn-vinn-situasjon, mener hun.

Hva med å heller bruke litt resurser på å hjelpe de som er registrerte ved NAV og andre vikarbyråer ut i arbeidslivet? Hva med å tilrettelegge mer for de som går på attføring eller har uførepensjon på prøvetid? Nei, arbeidskraft fra utlandet trenger vi ikke, vi trenger bare bedre service fra det offentlige ovenfor de som ER arbeidsledige her i landet.

Hva vil det egentlig ha å si for Norge om det skulle blitt fri innvandring? Det hadde blitt flere på asylmottakene, sosialkontorene ville fått flere klienter, om ikke fast så ihvertfall midlertidig, og kriminaliteten ville økt i tillegg. Vi har hørt altfor mange ganger om drapsdømte og voldsdømte som rømmer til lille lettlurte Norge for å slippe unna dødsstraffen sin. Dette vil da med andre ord sørge for høyere utgifter for staten, både hos sosialkontorene, politiet, og arbeidsformidlerene. 

Nå som Kristin Clemet er leder i "tankesmia" bør hun vel kunne komme på bedre tanker. Og det relativt kjappt.  

Vurdert til: av 39 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

INKALLING TIL SAMTALE

Barnevernstjenesten mottok tidligere i sommer en melding fra XXXX XXXXbarnehage vedr. XXXXXX. VI beklager at vi ikke har fått tatt opp denne med deg tidligere, men grunnet ferieavvikling og sykdom har det vært vanskelig å få til en avtale.

Vi ønsker imidlertid et møte med deg for å gå igjennom denne meldingen og har satt av følgende tid til dette som vi håper passer for deg:

*sensurert*

http://www.vgb.no/32218/perma/338325/

Nå har frøkna i barnehagen gått AAAALTFOR langt!

Jeg har aldri vært den som godtar å bli trakka på, og dette er ingen unntak!

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En tur til butikken som langs veien bare skulle tatt 15 minutt i
normal gangfart, tok meg idag 45 minutt!!! Hvorfor? Fordi det er
motorvei frem til butikken slik at jeg var nødt til å
bruke den særdeles langdratte sykkel og gangstien som er lagd
her.

For å komme rett frem, måtte jeg gjennom 2 deler av
et byggefelt, under veien 2 gange, og gjennom sikkert 5 svinger…
Hva pokker er vitsen med å lage det sånn???? Det
må da vel gå an å legge opp til og med sykkel og
gangsti i en rett linje langs veien så
lenge det bare er kommunalt eid gress ved siden av vel???

Pokkers tullball-opplegg….

Vurdert til: av 41 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men tok Dan Brown feil? Eller er det faktisk ganske så logisk?
At en kvinnes evne til å viderebringe en hel blodslinje, og at det er det som er det guddommelige, er vel egentlig ganske logisk?

Eller er det helt hårreisende at noen kan påstå noe så fælt? Den hellige gral er jo ikke noen nyhet, så den er da ikke fantasi fra Browns side. Så hvor stammer denne mystiske dingse-bomsen fra? Det kan jo faktisk være at han er inne på noe der.

Eller hva sier dere andre? 

Vurdert til: av 59 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende